Kjærlighetsmetaforer

Det fins mange kjærlighetsmetaforer og kjærlighetsråd. Noen er gode, andre er blitt til en klisjé for lenge siden. Min far sa til meg en gang at kjærlighet er det å gi i fra seg den siste sjokoladebiten. Dette rådet har jeg hatt mye nytte av. De som kjenner min kjære vet at hun er over gjennomsnittet glad i sjokolade, og ved å bruke min fars råd har jeg man en gang skaffet meg plusspoeng som kjæreste.

Da jeg var singel hadde Lilleengel og jeg mye moro av kjærlighetsmetaforen som jeg liker å kalle for Stigespillet. Den gikk ut på at kjærligheten er som et stigespill. Du starter frisk og rask på starten. Du ser kun mulighetene spillbrettet kan gi deg. Du ser mållinjen, du øyner håpet. Terningen kastes og du er i gang. Du kommer deg et stykke bort på spillbrettet, du møter noen som er litt sjarmerende. Du kaster en gang til. Du får seks. Du får gå opp en stige og er kommet opp et plan. Sola skinner og du er veldig glad. Du kaster terningen igjen. Det blir seks en gang til og du er skikkelig heldig, opp enda en stige. Forholdet går virkelig bra, dere har flyttet sammen. Terningen kastes igjen og du får tre. Tre er et flott tall, du kommer opp til det øverste plan, alt går din vei. Du er nesten ved målet! Terningen kastes, du får fire. Fire tar deg til den nest siste ruta. Alt faller i grus. Stigen tar deg helt tilbake til start. Forholdet har tatt slutt og du begynner på nytt. Du står på starten og lurer på hva gikk galt. Du ser utover spillbrettet, mulighetene er få og fallgruvene store. Du kaster terningen og prøver igjen. Du håper det går bra denne gangen, men du husker godt hvor vondt det var å falle ned den lengste stigen.

1. april 2010 gikk jeg i mål, jeg runda stigespillet.

2 kommentarer

Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI